Likestillingspodden

Rivojen Jørn Magnus er en særdeles dyktig håndtverker, innkjøpt av viktige institusjoner i inn- og utland. Inspirasjonen henter han fra den rike umesamisk kulturen, som var i ferd med å forsvinne i Norge. Han har i en årrekke jobbet for å ivareta umesamisk språk, tradisjoner, mytologi og musikk blant annet gjennom Umesamisk ressurssenter på Hemnesberget. Han brenner for å tilgjengeliggjøre sin umesamiske arv, og hva dét innebærer fikk vi høre mer om da vi møtte ham hjemme på Hemnesberget.

En av Norges nasjonale minoriteter er Tater/Romanifolket. Dette er en folkegruppe som har vært i Norge i over 500 år, og som har en kultur som lever i dag til tross for harde forsøk fra norske myndigheter på å utslette både språk og tradisjoner.

Lillan Støen er sekretær for Taternes landsforening og i denne episoden tar hun oss med på en reise – i nettopp de reisendes historie i Norge.

Toril og Knut Sivertsen har i en årrekke, fra sitt hjem i Tollådalen i Beiarn kommune, jobbet for å ivareta det lille som er igjen av pitesamisk kultur i Norge. Dette innebærer levendegjøring av gammelt håndtverk, og ikke minst registrering av eldre samiske bosetninger og viktige kulturminneplasser. Vi møtte ildsjelene på senteret deres Dållågádden, og fikk både historier fra et rikt liv og en innføring i pitesamisk historie.

Hva er den kvenske historien i Norge? Hvem er kvenene og hva har preget deres levemåte? Hvordan virket fornorskningspolitikken inn på dette samfunnet– og hvordan står det til med kvensk språk og kultur i Norge i dag? Likestillingspodden hadde med seg disse, og flere spørsmål til et møte med leder Kai Petter Johansen i Norske Kveners forbund,  i hans hjembygd Kvænangen, i Troms.

Skoltesamene har en lang historie i Norge, men i dag er det ingen i Norge som fullt ut behersker språket, og mye av kulturen er borte. Venke Tørmænen er leder for den skoltesamiske foreningen Norros, og er svært opptatt av å bevare og utvikle skoltesamisk språk, kultur og historie. Hun har vært en av drivkreftene bak Ä’vv skoltesamisk museum i Neiden i Finnmark, og vi møtte henne der til en spennende innføring i skoltesamisk historie – og kultur.

Hva er samehets? Hvilke helsemessige konsekvenser kan det ha? Hva skiller samehets fra andre former for rasisme? Og ikke minst: Hva er viktig for å styrke de av oss som møter dette? Ketil Lenert Hansen er professor i helsevitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, og har viet store deler av sitt yrkesliv til å se på fenomenet samehets, og særlig barn og unges opplevelse av dette. I denne episoden deler han noe av sin kunnskap med oss.

Merete Furuberg er kanskje best kjent for folk i Norge som tidligere leder i Norsk Bonde og småbrukarlag. Men er hun også en kvinne som har brutt glasstaket gjentatte ganger, og blant annet var hun første kvinne i verden som tok doktorgrad i skogbrukets driftsteknikk. I denne episoden forteller hun om hva som har formet henne, fra oppveksten på en gård i finnskogen, den skogfinske bakgrunnen, motstand – og medgang. Hvorfor ble akkurat Merete en pionér innenfor kvinners rolle i skogbruket?

Podkast er støttet av Fritt Ord.

Hva er egentlig grønn kolonialisme? Eva Maria Fjellheim er doktorgradskandidat på senter for samiske studier ved UiT, Norges arktiske universitet og har nylig mottatt Emma Goldman prisen for sin forskning. Vi møtte henne i Tromsø for bedre å forstå hva som ligger i dette begrepet grønn kolonialisme be, og hvorfor det er viktig å kjenne til dette fenomenet for å forstå blant annet konfliktene rundt Fosen-saken.

Podkast er støttet av Fritt Ord.

Brynjulf Jung Tjønn er leder av den norske Forfatterforening. Han har mottatt flere priser, blant annet Ungdommens kritikerpris Brageprisen og P2-lytternes romanpris. I særlig 2 av bøkene sine Kinamann fra 2011 og Kvit, norsk mann fra 2022 skriver han om opplevelser knyttet til det å være utenlandsadoptert i Norge. Han skriver om oppveksten på bygda Feios i Sogn. Han skriver om ønsket om å være en del av majoriteten, usikkerheten ved å kjenne seg annerledes. Han beskriver møtet med rasisme som han selv prøver å bortforklare fordi han ikke har andre rundt seg som forstår. Han skriver om identitet, utenforskap, ønske om å ha noen å speile seg. Vi møtte Brynjulf for å snakke om dette og flere andre tema.

Podkast er støttet av Fritt Ord.

Jødene er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Hva er deres historie i Norge? Hvordan har det vært å vokse opp i etterkrigstiden som norsk jøde? Hvordan forholde seg til alle kontroversene, som spørsmålet Israel Palestina, eller debatten rundt koshermat?
​
Likestillingspodden møtte forstander emeritus i Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn hjemme i hagen hans for å få svar på disse – og flere spørsmål, om jødisk liv i Norge
Podkast er støttet av Bufdir. ​

Nils Jøran Riedl var den første som ble ordinert til prest mens han levde i et registrert partnerskap. I denne episoden av Likestillingspodden forteller han om veien frem til ordinasjonen, men også livet etter. Han forteller om motgang og medgang i engasjementet for et åpnere kirkerom, med plass til alle.

Podkast er støttet av Fritt Ord.

Hva gjør det med deg når du som tenåring får kjennskap til at du er mer enn bare norsk?  Dette skjedde med Linn Iren Oland. En ettermiddag, midt i tenårene, oppdaget hun ut at hun er av reisende folk, eller såkalt romani tater. Hun har siden gravd dypt i historien for å forstå hva dette innebærer. Det har vekket et stort engasjement, og i denne episoden av Likestillingspodden deler Linn Iren med oss av sin kunnskap og rettferdighetskamp. 

​Tema for denne episoden av Likestillingspodden er kampen for å få endret juridisk kjønn uten å måtte foreta omfattende medisinske inngrep. Sentralt i denne kampen stod Jeanette Solstad Remø. Vi får høre om oppveksten som John i en liten by på Sunmøre, og om livet som ubåtkaptein i Barentshavet under den kalde krigen med klærne til Jeanette gjemt dypt inne i en safe. Vi får høre om mot og vilje til å ville være seg selv helt og fullt, og hvordan dette var med på å bidra til en svært viktig endring:  Muligheten til å få pass og andre offisielle papirer som viser hvem man faktisk er, og ikke hvem samfunnet mener man bør være.

Denne episoden av Likestillingspodden handler om borgerrettighetskampen i Norge fra 70-tallet og frem til i dag. Akhenaton Al-Madi Oddvar De Leon, eller Aki som han ofte kalles, som har vært en sentral aktør i denne kampen.

Aki ble født i England. Hans mor var norsk, hans far var en kjent calypso sanger  fra Trinidad. Aki vokste opp delvis i England og delvis på Trinidad. Men en dag i 1979 ankommer en 20 år gammel mann med stor afro Norge for å starte jobb og studier. Likestillingspodden møtte Aki på hans kontor til en samtale om disse første årene i Norge, og hvorfor han tidlig startet et arbeid for minoriteters rettigheter her i landet. Noe av svaret ligger nok i det Norge han møtte i 1979.

I 1973 uteksaminerte politiskolen Norges første kull med operativt utdannede politikvinner. Det var imidlertid en hake: kvinnene måtte bære skjørt, sommer som vinter. Gro Smedsrud var en av disse kvinnene. Hun ble senere første kvinne i flere lederstillinger i politiet, herunder som Oslos første kvinnelige stasjonssjef. I denne episoden av Likestillingspodden forteller Gro om det å være kvinne i politiet, og om kampen for å få lov til å gå med bukser.

Gjester: Vanja Rizvic- Ergoterapeut med videreutdanning i seksuell helse. Rizvic jobber til daglig med fokus på håndterapi etter skade og sykdom men påpeker at det er viktig og se på mennesket helhetlig. Rizvic har også råd til hvordan man tar «den pinlige samtalen», som han opplever at helsepersonell ofte synes at seksualitet som tema er.

Dag Utnes- pensjonist og leder for Prostatakreftforeningen Helgeland og nestleder for Prostatakreftforeningen sentralt. Utnes har selv hatt prostatakreft begynte etter dette å engasjere seg i foreningen. – Å få riktig behandling når man er syk er viktig. Men behandlingen har også mange bivirkninger, og det kan være greit å snakke med andre som har opplevd det samme, sier Utnes.

Gjest: Nantje Fischer, postdoktor i Helsepsykologi. Fisher leverte i 2020 sin doktorgradsavhandling som omhandlet eldres seksuelle helse, og har skrevet en rekke vitenskapelige artikler i samarbeid med andre forskere på feltet.

Gjest: Haakon Aars (spesialist i klinisk sexologi NACS, spesialist i psykiatri og samfunnsmedisin) opplever ofte at hans pasienter har lagt seksualiteten på hylla.

- De tror gjerne det er slik det skal være, at de nå har blitt for gamle eller at de har for mange plager til at de skal fokusere på seksualitet.

Aars påpeker at seksualitet kan være så mangt, og at intimitet og hudkontakt er kjempeviktig for menneskers velvære.

- Kommunikasjon er kjempeviktig, både i parforhold men også komunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter. Leger må bli flinkere til å spørre pasienten om hvordan det går med pasientens seksualitet, mener Aars.

Andre del av vår jubileumspodcast, som er laget i forbindelse med likestillingssenteret KUNs 30-års jubileum. I studio hører vi Berit Woie Berg og Marit Alsaker Stemland, som opprinnelig etablerte stiftelsen Kvinneuniversitet Nord i Steigen, og Linn Braseth-Gulliksen, redaktør.

Første del av vår jubileumspodcast, som er laget i forbindelse med likestillingssenteret KUNs 30-års jubileum. I studio hører vi Berit Woie Berg og Marit Alsaker Stemland, som opprinnelig etablerte stiftelsen Kvinneuniversitet Nord i Steigen, og Linn Braseth-Gulliksen, redaktør.