Antimobbeentusiasten

Planen var å ha bølgeskvulp og barnelatter i bakgrunnen når vi skulle ha dagens god-sommer-prat, men den får ligge for nå skjer det helt relevante ting i politikken med potensiale for både elever og lærere. Svarer de på elevenes utfordringer og er til beste for barna? Klart, vi kan snakke om det!

Til foreldre som ønsker litt tips tilknyttet sommeren, anbefales episodene 34 og 35 i sesong 1.

God uke :-)

Så utrolig mye skjer gjennom et skoleår og å se tilbake på akkurat hva du følte, nøyaktig hvordan du hadde det og hvor sliten du var på denne dagen for akkurat ett år siden, er vanskelig. Har du tenkt på det? Likevel er det så viktig, særlig når en står i tøffe tak over tid – som forelder, lærer osv. Å fange opp forskjellen, få med den faktiske utviklingen til barnet, i klassen, i saken osv. – om den har vært i positiv eller negativ retning eller mer lignende en berg- og-dalbane-tur, som jo er viktig før en kan konkludere hvordan det har gått, er ofte en utfordring. Ikke minst, fordi vi baserer oss på hukommelsen, men hukommelsen stemmer jo ikke alltid. I dag: Et tips for å hjelpe på minnet, tre spørsmål du burde stille deg selv i løpet av de tre neste dagene og så et triks til slutt som frigjør plass i et slitent hode og legger til rette for helt andre tanker i mange uker fremover. Klart, vi kan snakke om det!

Den økte volden i skolen, er ikke bare en utfordring, men et problem. Den er et problem for elevene, et problem for lærerne og et problem for miljøet. Nå åpnes det for lovregulering, som gir lærerne større anledning til å bruke fysisk makt ved behov - riktignok så kortvarig og skånsomt som mulig, og så skal det rapporteres i etterkant. Mange foreldre reagerer på dette. Hvorfor gjør de det? Har de grunn til det? Holder det at lærere kun har ordets makt til å løse voldelige situasjoner? Og hvem holder det for – den/de voldelige, elevene rundt eller læreren? Jeg skal forsøke svare på alle disse spørsmålene i dag ved å dele mine erfaringer med vold og trusler om vold innenfra og utenfra– mot meg og mot enkeltelever, og hvilke to områder jeg tenker er de eneste lovreguleringer kan hjelpe lærerne i voldssituasjon. Klart, vi kan snakke om det!

Vi må snakke om den ene også - barnet som er hjemmeværende. Det blir stadig flere av dem. Det kan være flere årsaker til det, men vi skal holde oss til barna som blir hjemme på et eller annet tidspunkt etter å ha opplevd mobbing - på den ene eller andre siden. Ja, for vi vet jo at mange av de som utøver mobbing har selv blitt utsatt først. Klart, vi må snakke om barnet hjemme og hva

- du, i FAU, kan gjøre vis á vis foreldrene, og hva

- du, som lærer, kan gjøre overfor eleven som er hjemme.

Klart, vi kan snakke om det!

Både skole og hjem må med i forebyggingen mot mobbing. Kontinuerlig. Her kommer en rekke tips til begge. Klart, vi må snakke om det!

Skal samarbeidet mellom skole og hjem bli bedre i mobbesaker, må dagens punkter med og derfor sendes episoden om igjen. Den er fullspekket med mekanismer det slettes ikke snakkes om. Tas det ikke tak i slike punkter og mekanismer, blir mobbesaker fort lik politikernes arbeidsprosesser, altså som når ulike nivåer er tiltenkt å skulle samarbeide, men kan tjene mer på motarbeidelse. Klart, vi kan snakke om det!

Jeg prater med så mange, både i skolen og foreldre, som sier at de er drittlei av mobbesaker, all verdens tilpasninger, ting som ikke funker og hører stadig «Åh, kan det ikke bare ligge nå, Tine? Det er jo snart skoleslutt. Jeg orker ikke mer». Hadde dette handlet om deg, så kanskje, men det gjør det jo ikke det. Du kan faktisk være det største hinderet akkurat nå, og det er jeg helt sikker på at du ikke vil være deg bekjent. Klart, vi kan snakke om det!

Åh, denne episoden har jeg gledet meg skikkelig til. Det er absolutt vår og alt det som det fører med seg. Denne tiden er en fantastisk tid, men da aller mest fordi det er nå det virkelig gjelder. Samtidig med at du sikkert begynner å bli skikkelig sliten, kjenner presset på å komme i mål før sommerferien setter inn. 17. mai er rett rundt hjørnet og oppgavene står i kø. Men det spiller ingen rolle, om vi ikke når målet jeg skal snakke om i dag. Spenn deg godt fast, for i dag blir det både mange tips, et høyt tempo og noe for både skole, foreldre og FAU. Klokken tikker for innspurten. Klart, vi må snakke om den!

Kan vi snakke om deg i disse møtene i mobbesaker, om hvem du makter å være og litt om rollen du har? Klart, vi kan!

Det er en ting det kan være lurt å ha seg på minnet når barn og ungdom ikke lenger kommer på skolen. Vi kan kalle det skolevegring eller ufrivillig skolefravær eller noe annet, men poenget er at det er en eller flere grunner til at de ikke makter skolehverdagen. Det kan tenkes at du ikke liker det jeg tar opp i dag, men jeg tror vi må snakke om det - eller "Klart, vi må snakke om det!"

Du vet, like godt som meg, at det å møte hverandre til akkurat det samme like kjipe møtet, diskutere de samme utfordringene om og om igjen før en går fra hverandre og opplever at avstanden mellom skole og hjem er akkurat ett hakk større. Ingen får til å snu situasjonen - hverken for barnet på skolen eller mellom voksne i saksbehandlingen. Jeg er helt sikker på at det sitter mang en voksen, både i skole og hjem, som skulle ønske at de hadde noen ideer om hvordan de kunne gjøre noe med situasjonen. Tre helt konkrete eksempler og et verktøy gis i denne episoden. Klart, vi kan snakke om det!

Det er påske, folkens! Kan det være en helt perfekt tid for å tenke noen lange tanker i et rolig tempo? Dagens tema passer godt å bruke litt tid på, for det er noen kloke tanker som må tenkes nå. Vi har feilet en gang, sett hvordan det rammer barn og unge på fryktelig, invaderende vis. Hvilke kloke valg tar vi videre? Klart, vi kan snakke om det!

Bak hver mobbesak som løses, står voksne – sånne som deg og meg. Klart, mobbesaker kan løses! Aldri glem troen, aldri gi opp! Aldri, aldri, aldri … Skal jeg anbefale noe, er det å være villig til å stå i motstanden og all usikkerheten, hente frem all verdens utholdenhet og så skape entusiasme for arbeidet! Skal barna stå i det, kan jammen vi også. Klart, du kan! Klart, vi kan snakke om det!

Det er ikke ofte det skjer noe av betydning i systemet mot mobbing, men med jevne og ujevne mellomrom våkner en og annen politiker opp og forstår en utfordring. Denne uken er det en Fremskrittspolitiker som har sett lyset, og det er foreldelsesfristen det reageres på. Når vi først er inne på rettsreguleringene, tenkte jeg vi også kunne snakke om andre konkrete utfordringer med dagens regelverk – som til slutt rammer barna. Klart, vi kan snakke om det!

Hvem er ekspertene i mobbesaker? Hva er de eksperter på? Klart, vi kan snakke om det!

Et sjakkbrett. To spillere. Begge har forberedt seg godt og er klare, men de har to forskjellige strategier. Den ene har forberedt hele sjakkpartiet og spiller det uansett hva motspilleren gjør. Den andre har kun forberedt ulike åpninger og justerer seg så etter motspillers valg og spillets utvikling. Hva tenker vi om de to strategiene og effekten av hver av spillernes valg? Nei da, vi skal ikke snakke om sjakk i dag, men knytte det til arbeidet mot mobbing og mobbesaker. Klart, vi kan snakke om det.

Når mobbing avdekkes i skolen, er det klart hva skolen skal gjøre. For foreldre, derimot, er situasjonen en helt annen. Hva vil kunne være til støtte og drahjelp i starten for foreldre? Nyttige steg å ta, som også er kjekt for alle andre involverte å kjenne til. Klart, vi kan snakke om det!

Det ringer alarmklokker i mange deler av kommune-Norge nå. Selv om helsekommisjonens rapport har kommet litt i forgrunnen de siste dagene, er det liten tvil om at mang en kommune har fanget opp de høye mobbetallene. Hva blir viktig fremover nå? Klart, vi kan snakke om det!

Hva er det som gjør at vi går så voldsomt i forsvar i mobbesaker, og hva går vi egentlig i forsvar mot? Hvorfor tar vi de valgene vi tar når det tross alt handler om barn som opplever mobbing og trenger nettopp deg for igjen å oppleve sin hverdag trygg og god? Valgene vi tar er så utrolig viktige, så også for relasjonene. Her får du Tine i fara, bokstavelig talt. Velkommen til ukens episode.

Så er det klart, da. Aldri før har så mange elever gitt oss beskjeden, om at de opplever mobbing på skolen. Hvordan har vi latt det skje? Lytter vi nå? Hva svarer vi på slikt - eller hva gjør vi med det? Og hvem er "vi" i denne sammenheng? Klart, vi kan snakke om det! Velkommen til ukens episode.

Jeg er minst like opptatt av å ikke si at mer skal inn i skolen, som å si at når det er vaner vi kan endre som gir positiv effekt både på elevers og lærernes skolehverdag, ja, så bør det vurderes. Dagens tema er å starte opp igjen ETTER ferier, noe vi snakker altfor lite om. Likevel er det å starte opp igjen kanskje minst like viktig som å sende elever ut i ferie med en positiv følelse. Tre enkle triks i dag, som handler om forebygging, forebygging og forebygging med tre ulike perspektiv. Klart, vi snakker om det! Velkommen til ukens episode.

Skal gjenoppretting av en elevs trygge og gode skolemiljø skje, krever det mer enn individuelle tiltak. Vi vet det, sånn egentlig, men jammen er det mange som blir usikre. Klart, vi burde prate om det da!

Mange har den oppfatning at det er bare å gå i gang med å justere et klassemiljø. Min erfaring er at det først handler om å skape forutsetningene for justering. Det kan kanskje høres tungvindt ut, men det er faktisk ikke det. Akkurat som ved skolestart med nye elever, har jeg først fokusert på å skape meg muligheten for bygging av klassemiljøet jeg vil ha. Til forskjell fra nyetablering av miljø, har jeg tatt utgangspunkt i vanene når justering trengs. Som kjent, legger vi oss alle til vaner i hverdagen. Makter vi rokke ved disse, åpner muligheten seg mye lettere for å gå i gang med justeringen. Klart, vi kan snakke om det!

En typisk forsvarsstrategi fra skolen, er uttalelsen «om bare elevene sier ifra, så…», som om alt da vil løse seg. Det er bare det at opp mot halvparten av elevene som sier ifra til voksne, opplever seg avfeid. Og når de voksne vet, sier barn at «de gjør ingenting likevel». Hvordan kan vi møte elevene på måter som tar disse opplevelsene på alvor? Klart, vi kan snakke om det! Velkommen til ukens episode.

November er en glimrende måned å ta en prikkmåling på klasse- og skolemiljøet. Med enkle grep kan FAU, klassekontakter, lærere og skoleledelse få litt bedre tak på hvordan det står til. I tillegg er det nok tid før semesterslutt til å få til justeringer, om det trengs. Ta klassetempen!

Råd er dyre. I arbeidet mot mobbing og mobbesaker er råd ekstra dyre, for det står om tid, om helse og om det enkelte barnet eller den unge. Betydningen av rådene som gis, blir viktig. Er de gode - gode nok til å gjenta til de blir vedtatte sannheter, om årsak og løsning? Ja, for de former voksnes holdninger, håndteringens kvalitet og den direkte effekten på barna. Klart, vi kan snakke om det. Velkommen til ukens episode!

Det er noe uhyre kjent over situasjonen lærerne står i i disse dager. De er ute i streik. Det som møter dem, er et hav av avvisninger og anklager fra både journalister, offentlige instanser, forskere, til og med fra foreldre med flere. Den kaldeste skulderen er det faktisk arbeidsgiver som står for, altså KS. Ja, en burde kanskje nevne LO, Barneombudet og kunnskapsministeren også, MEN det vi heller skal gjøre er å se nærmere på hvordan lærerstreiken gir gjenkjennelse for en som jobber med mobbesaker hver dag. Klart, du kan bli rasket over! Velkommen til dagens episode :-)

Jeg kan love deg at vi skal bli konkrete i dag, for om ditt FAU kan makse ut sitt potensiale, kan det kanskje være håp om at FAU kan gjøre en forskjell dette skoleåret. Ikke bare på skolemiljøområdet, men på de utenomfaglige områder generelt. Ja, for du har fått med deg de økende elevutfordringene, de altfor mange fortvilte foreldre som står mutters alene og kvalitetsutfordringene, for eksempel med antallet ufaglærte lærere? Et FAU med høyt arbeidstrykk og som skaper resultater, er kanskje viktigst å få til akkurat nå. I og med at de fleste medlemmer allerede har en travel timeplan, blir smarte løsninger avgjørende. Klart, vi kan snakke om de – helt konkret. Velkommen til episode 12 i sesong 2.

Å fange opp hvor store forskjellene er etter et skoleår, er ikke alltid like lett, men jammen er det viktig. Ja, for opplevelsens skyld. År etter år har jeg sett hvilken betydning det har hatt for egne elever. Det har gitt mange store aha-opplevelser. Tre spørsmål å svare på i dag: Kan en få til det samme for utviklingen i mobbesaker gjennom et år? Og hva er det lurt for foreldre å gjøre før sommeren? Og, til slutt, hva er  nytt fra antimobbeentusiasten? Velkommen til episode 11 i sesong 2.

Med nesten fem års fartstid, hvordan ligger vi an når det gjelder skolemiljøloven og den nasjonale tiltaksplan mot mobbing? Jeg tenker på hvordan vi ligger an i kjølevannet av mobbing og mobbesaker, sånn faktisk? Her konkluderes og så pekes på syv områder Antimobbeentusiasten typisk støter på i skole-Norge. Klart, vi kan snakke om det. Velkommen til episode 10 i sesong 2.

Alle vet at når en må sette inn ekstra personell, så koster det penger, og jo flere personer som må sette inn, jo mer koster det. Og kostnader skal dekkes. Pengene i mobbesaker kommer fra en rekke kasser, som skolekassa, kommunekassa, fylkeskassa og statskassa. MEN de kommer også fra familiers personlige pengekasse. Uten tvil, er pengekassene barna trenger at det alltid er nok penger i, skolekassa og familiers pengekasse. Bare da vil skole og hjem kunne stå fritt til å gi barna og elevene den hjelpen som trengs fremfor hva en har råd til. Realiteten er jo motsatt. Å sørge for en god finansieringsordning vil kunne spare samfunnet for mang en krone i fremtiden, som også har potensialet for bedre nytte. Klart, det er verdt å snakke om. Velkommen til episode 9 i sesong 2.

I en travel skolehverdag, kan det virke i overkant mye å skulle forholde seg til hvordan foreldre opplever møtene på skolen, ikke minst i mobbesaker. Holder det ikke med fokus på oppgaven som skal løses, nemlig å få hjulpet eleven videre? Ser den, men… Jeg lar den henge litt. Klart, vi kan snakke om hvorfor saksbehandlingen ikke har en sjanse til å bli et faktisk samarbeid. Velkommen til episode 8 i sesong 2.

I servicebransjen sies det at en service er bare så gode som den oppleves å være. Slik er det jo også for ordninger. En spør seg da om den møter de behovene til menneskene de er satt til å hjelpe? Løser de utfordringene de er ment å løse? I dag bygger vi videre på forrige episode – støtteordningen for foreldre. Kan vi snakke om det? Klart, vi kan! Velkommen til episode 7 i sesong 2.

Dagens episode ser nærmere på mobbeombudene - utgangspunktet, deres årsrapporter og utfordringer. Klart, vi kan snakke om det! Velkommen til episoden.

Elever med behov utover «normalen», står foran den største risikoen i deres liv. Heldigvis vet de det ikke ennå, kanskje ikke deres foreldre heller, men stadig flere voksne vet at noe skurrer. Når dette noe skurrer helt inn på barnevernstjenestens kontor og resulterer i omsorgsovertakelse, som betyr at barn og unge havner i fosterhjem eller på institusjon som følge av å at de mer eller mindre tilfeldig har opplevd mobbing, er vi virkelig på ville veier. Men vi ER der og vi bør absolutt snakke om det! Velkommen til episode 5 i sesong 2.

Hva er det med mobbesaker, som gjør at vi – yrkesutøvere, slettes ikke ser innover mot egen praksis, men heller leter og jakter etter svar og årsaker utenfor oss selv? Det er et mysterium for meg, ikke minst når vi snakker om lærere og skoleledere (som jo i utgangspunktet er lærere), fordi de begge har et glimrende arbeidsredskap å kunne ta i bruk. Klart, vi kan snakke om det! Velkommen til episode 4 i sesong 2.

Det er en ting jeg skulle ønske vi pratet mer om, nemlig alt vi legger skylden på skolen for. Ja, for noen ganger er det ikke vanskelig å være enig med alle som forsøker legge skylden på skolen for alt som går galt i mobbesaker. Det ER altfor mange barn og unge som opplever mobbing, på den ene eller andre siden og som tilskuere – altfor mange som blir alt annet enn beskyttet eller ivaretatt , som jo er poenget med den nasjonale tiltaksplanen mot mobbing. HVIS vi skal stille oss bak standpunktet – at skolen ER skyldig i for dårlig kvalitet, effekt og i ikke å skape de positive resultater vi så sårt venter på, MÅ vi ikke da anerkjenne på hvilke områder det gjelder og lete etter årsaken? Klart, vi kan snakke om det! Velkommen til episode 3 i sesong 2.

«Alle» vet at systemer bare er så gode som effekten av dem er. Hva betyr det i kjølevannet av mobbing i skolen og systemet som er skapt for å beskytte barna? En tydelig effekt, er bagatellisering. Å oppleve seg bagatellisert gjør noe med en. Gjør det noe med oss voksne, må vi kanskje være villige til å tenke at det kan gjøre noe med barn også? Ikke bare det, men bagatellisert ETTER å ha opplevd mobbing, I en situasjon med stor utrygghet og FØR voksne får fingeren ut og faktisk skaper de rammebetingelsene for gode hverdager igjen. Ja, for det er barnet som skal få hjelp, ikke sant? Det er derfor systemet er opprettet? Vi glemmer ikke det i møtene mellom voksne? Klart, vi kan snakke om det! Velkommen til episode 2 i sesong 2.

Når hver rolle i mobbesaker er notert, blir det tydelig. Vi har etablert et ressursoverforbruk av offentlige instanser og ansatte som overgår alle andre type saker jeg kjenner til. Det skulle tilsi en evne til å kunne håndtere hver mobbesak kjapt, treffsikkert og i fellesskap, men slik er det jo ikke! Klart, vi kan snakke om det! Velkommen til episode 1 i sesong 2.

Med et nytt regjeringsskifte, nye ministre og ny kunnskapsminister, er det mange som gjerne vil ha sine interesseområder og utfordringer tatt tak i så kjapt som mulig. Det kan fort bli mange stemmer, det, og mange problemområder å skulle løse opp i. Ikke minst, hvordan ministeren skal makte å løse flere floker samtidig. Klart, vi kan snakke om det. Velkommen til episode 49.

Vi skriver 10. oktober denne søndagen – verdensdagen for psykisk helse. Det er pandemien og hva den har lært oss som står i sentrum i år – og svaret er at det å følge opp, å forebygge og det å bygge varige tiltak som vil være viktige fokusområder fremover. Fine ord, rommer så mye, men likevel lite konkret. Hvordan kan disse bli nyttige for oss i antimobbearbeidet? På hvilken måte henger de sammen og hvilken rekkefølge bør de gis? Og hvordan kan du og jeg forholde oss til dem? Ikke bare det, men hvordan kan disse tre handlingsoppfordringene få OSS videre? Høres ut som en komplisert episode? Det er soleklart og enkelt, faktisk. Klart, vi kan snakke om det. Velkommen til episode 48.

Tenk, det er allerede oktober. Her sørpå betyr det bøttevær, temperaturen synker, naboene sees stadig sjeldnere og vi trekker alle inn. Så, hva snakker vi om denne høstdagen? Hva med FAU? Jeg regner med at årets FAU-lag er satt på skolen og at planer for året er i full gang. I den forbindelse kan det jo være kjekt med noen innspill fra antimobbeentusiasten. Vel, her kommer de i hvert fall. Velkommen til episode 47.

Kjenner du noen som trives skikkelig godt i jobben sin, som virker å ha uproblematiske familieforhold, som stråler av overskudd og som en skulle ønske en kunne gå, om å så bare for én dag, i skoen til? Jeg møter altfor mange foreldre som til tross for at de står på nesten 24 timer i døgnet, fikser og ordner som om de var sykepleiere, psykologer, spesialpedagoger, lærere, meklingsadvokater, sentralbordbetjenter og sjefer – alt på en gang, men likevel ikke kommer seg så langt som til jobben, familien trues, foreldre anses ikke som en ressurs for sine barn samtidig med at barnet har det skikkelig vanskelig som følge av opplevelser utenfor barnets og dets foreldres kontroll, men i skolens! Ja, det er situasjonen for mang en familie. Jeg møter fortellinger du aldri ville ha trodd kunne skje i Norge – hver eneste dag, og både du og jeg kan lese spaltemeter på spaltemeter om barn og unge som ikke opplever seg ivaretatt i skolen. Klart, vi kan snakke om det! Lærere, tipsene er til dere i dag. Velkommen til episode 46.

Ikke helt sjeldent, møter jeg utsagn som «på vår skole er det ikke mobbing» eller «på vår skole har vi et sabla godt skolemiljø» og så kalles jeg inn i særlig langvarige og kompliserte mobbesaker akkurat der? Hva lener vi oss på når vi sier det? Glemmer vi litt at skolen er litt som sosiale medier – altså, at hvordan du oppfatter skolemiljøet kan være helt forskjellig fra hvordan jeg gjør det? I en travel skolehverdag, kan en kanskje ta for gitt at hvordan skolehverdagen oppfattes for meg – som rektor, skoleleder eller lærer, er slik alle andre oppfatter den også? Er det slik? Hadde det ikke vært lurt å ha et realistisk bilde av skolemiljøet? Lyst på et forslag til hvordan? Klart, jeg deler min metode med deg. Den heter «Ta tempen på skolemijøet». Velkommen til episode 45.

Som du vet, har vi akkurat passert verdensdagen for selvmord. En tøff dag i min verden, men også en dag som sparker meg bak og minner meg på at vi må videre i arbeidet mot mobbing. Må vi ikke dit at barna kjappest mulig kan bruke tiden sin på læring, utvikling, utforsking og sosiale gleder, og at foreldrene kan senke skuldrene og avtale en vennekveld med et godt glass vin, gå på trening eller ha overskudd til å ta med hele familien på en utflukt på impuls? Du vet, sånn som de alle gjorde før mobbingen ble altoppslukende. Er du klar? Velkommen til episode 44.

Med jevne mellomrom tar lærere opp den svake rettssikkerheten lovendringene i skolemiljøloven har gitt dem. Det er varselsparagrafen lærerne tenker på, altså Oppll. §9A-5. Langt viktigere å forstå, er behovet for å fange opp i hvilken grad lærere leverer på sine krav i Oppll. §9A-2, om trygge og gode skolemiljø, for oppfyllelse av dette kravet vil jo gjøre at elevenes behov for å ta i bruk varselsparagrafen nærmest forsvinner. Har vi tenkt på det? Klart, la oss snakke litt om det! Velkommen til episode 43.

Hver dag opplever barn og unge mobbing. Noen den tradisjonelle varianten ansikt til ansikt, men andre opplever i tillegg eller mest mobbing digitalt. Ja, klart du vet det, men hva gjør du med det om det skjer ditt barn eller elev? Hvordan skal vi få med oss den digitale mobbingen som skjer mellom barna eller de unge? Hva kan vi gjøre for å hjelpe? Kan vi gjøre noe? Klart, vi kan!

Hva ønsker du å endre i samarbeidet med de offentlige institusjoner som skal hjelpe ditt barn? Og hvilke grep tar du for å få det til? «Pøh, jeg kan ikke gjøre noe», tenker du kanskje. Klart du kan – i det minste for deg selv! Velkommen til episode 41.