Antimobbeentusiasten

Det er påske, folkens! Kan det være en helt perfekt tid for å tenke noen lange tanker i et rolig tempo? Dagens tema passer godt å bruke litt tid på, for det er noen kloke tanker som må tenkes nå. Vi har feilet en gang, sett hvordan det rammer barn og unge på fryktelig, invaderende vis. Hvilke kloke valg tar vi videre? Klart, vi kan snakke om det!

Bak hver mobbesak som løses, står voksne – sånne som deg og meg. Klart, mobbesaker kan løses! Aldri glem troen, aldri gi opp! Aldri, aldri, aldri … Skal jeg anbefale noe, er det å være villig til å stå i motstanden og all usikkerheten, hente frem all verdens utholdenhet og så skape entusiasme for arbeidet! Skal barna stå i det, kan jammen vi også. Klart, du kan! Klart, vi kan snakke om det!

Det er ikke ofte det skjer noe av betydning i systemet mot mobbing, men med jevne og ujevne mellomrom våkner en og annen politiker opp og forstår en utfordring. Denne uken er det en Fremskrittspolitiker som har sett lyset, og det er foreldelsesfristen det reageres på. Når vi først er inne på rettsreguleringene, tenkte jeg vi også kunne snakke om andre konkrete utfordringer med dagens regelverk – som til slutt rammer barna. Klart, vi kan snakke om det!

Kan det tenkes at vi hopper over noe når vi snakker om arbeidet mot mobbing? Vi snakker om viktigheten av å ta tak kjapt og sørge for mer treffsikkerhet, men hva skjer så? Jo, da lener nesten alle seg tilbake og venter på at det skal skje. Ikke helt sjeldent, er jo situasjonen uavklart, hva hvem har gjort med hvem fortsatt usikkert og omfanget – altså hvor mange elever på hvilke trinn i hvilke klasser som er involvert i hvilke roller ennå ikke kjent. Hva da når mobbing ER kjent, arbeid er satt i gang, saker registrert og jobbet hardt og intensivt med over tid, men likevel melder elevene ifra om at flere enn noen gang opplever mobbing på skolen? Hvilke verktøy har vi da å ta i bruk? Klart, vi kan snakke om det. Episoden om kurset "Ta tempen" finner du her.

Hvem er ekspertene i mobbesaker? Hva er de eksperter på? Klart, vi kan snakke om det!

Et sjakkbrett. To spillere. Begge har forberedt seg godt og er klare, men de har to forskjellige strategier. Den ene har forberedt hele sjakkpartiet og spiller det uansett hva motspilleren gjør. Den andre har kun forberedt ulike åpninger og justerer seg så etter motspillers valg og spillets utvikling. Hva tenker vi om de to strategiene og effekten av hver av spillernes valg? Nei da, vi skal ikke snakke om sjakk i dag, men knytte det til arbeidet mot mobbing og mobbesaker. Klart, vi kan snakke om det.

Når mobbing avdekkes i skolen, er det klart hva skolen skal gjøre. For foreldre, derimot, er situasjonen en helt annen. Hva vil kunne være til støtte og drahjelp i starten for foreldre? Nyttige steg å ta, som også er kjekt for alle andre involverte å kjenne til. Klart, vi kan snakke om det!

Det ringer alarmklokker i mange deler av kommune-Norge nå. Selv om helsekommisjonens rapport har kommet litt i forgrunnen de siste dagene, er det liten tvil om at mang en kommune har fanget opp de høye mobbetallene. Hva blir viktig fremover nå? Klart, vi kan snakke om det!

Hva er det som gjør at vi går så voldsomt i forsvar i mobbesaker, og hva går vi egentlig i forsvar mot? Hvorfor tar vi de valgene vi tar når det tross alt handler om barn som opplever mobbing og trenger nettopp deg for igjen å oppleve sin hverdag trygg og god? Valgene vi tar er så utrolig viktige, så også for relasjonene. Her får du Tine i fara, bokstavelig talt. Velkommen til ukens episode.

Så er det klart, da. Aldri før har så mange elever gitt oss beskjeden, om at de opplever mobbing på skolen. Hvordan har vi latt det skje? Lytter vi nå? Hva svarer vi på slikt - eller hva gjør vi med det? Og hvem er "vi" i denne sammenheng? Klart, vi kan snakke om det! Velkommen til ukens episode.

Jeg er minst like opptatt av å ikke si at mer skal inn i skolen, som å si at når det er vaner vi kan endre som gir positiv effekt både på elevers og lærernes skolehverdag, ja, så bør det vurderes. Dagens tema er å starte opp igjen ETTER ferier, noe vi snakker altfor lite om. Likevel er det å starte opp igjen kanskje minst like viktig som å sende elever ut i ferie med en positiv følelse. Tre enkle triks i dag, som handler om forebygging, forebygging og forebygging med tre ulike perspektiv. Klart, vi snakker om det! Velkommen til ukens episode.

Skal gjenoppretting av en elevs trygge og gode skolemiljø skje, krever det mer enn individuelle tiltak. Vi vet det, sånn egentlig, men jammen er det mange som blir usikre. Klart, vi burde prate om det da!

Mange har den oppfatning at det er bare å gå i gang med å justere et klassemiljø. Min erfaring er at det først handler om å skape forutsetningene for justering. Det kan kanskje høres tungvindt ut, men det er faktisk ikke det. Akkurat som ved skolestart med nye elever, har jeg først fokusert på å skape meg muligheten for bygging av klassemiljøet jeg vil ha. Til forskjell fra nyetablering av miljø, har jeg tatt utgangspunkt i vanene når justering trengs. Som kjent, legger vi oss alle til vaner i hverdagen. Makter vi rokke ved disse, åpner muligheten seg mye lettere for å gå i gang med justeringen. Klart, vi kan snakke om det!

En typisk forsvarsstrategi fra skolen, er uttalelsen «om bare elevene sier ifra, så…», som om alt da vil løse seg. Det er bare det at opp mot halvparten av elevene som sier ifra til voksne, opplever seg avfeid. Og når de voksne vet, sier barn at «de gjør ingenting likevel». Hvordan kan vi møte elevene på måter som tar disse opplevelsene på alvor? Klart, vi kan snakke om det! Velkommen til ukens episode.

November er en glimrende måned å ta en prikkmåling på klasse- og skolemiljøet. Med enkle grep kan FAU, klassekontakter, lærere og skoleledelse få litt bedre tak på hvordan det står til. I tillegg er det nok tid før semesterslutt til å få til justeringer, om det trengs. Ta klassetempen!

Råd er dyre. I arbeidet mot mobbing og mobbesaker er råd ekstra dyre, for det står om tid, om helse og om det enkelte barnet eller den unge. Betydningen av rådene som gis, blir viktig. Er de gode - gode nok til å gjenta til de blir vedtatte sannheter, om årsak og løsning? Ja, for de former voksnes holdninger, håndteringens kvalitet og den direkte effekten på barna. Klart, vi kan snakke om det. Velkommen til ukens episode!

Det er noe uhyre kjent over situasjonen lærerne står i i disse dager. De er ute i streik. Det som møter dem, er et hav av avvisninger og anklager fra både journalister, offentlige instanser, forskere, til og med fra foreldre med flere. Den kaldeste skulderen er det faktisk arbeidsgiver som står for, altså KS. Ja, en burde kanskje nevne LO, Barneombudet og kunnskapsministeren også, MEN det vi heller skal gjøre er å se nærmere på hvordan lærerstreiken gir gjenkjennelse for en som jobber med mobbesaker hver dag. Klart, du kan bli rasket over! Velkommen til dagens episode :-)

Jeg kan love deg at vi skal bli konkrete i dag, for om ditt FAU kan makse ut sitt potensiale, kan det kanskje være håp om at FAU kan gjøre en forskjell dette skoleåret. Ikke bare på skolemiljøområdet, men på de utenomfaglige områder generelt. Ja, for du har fått med deg de økende elevutfordringene, de altfor mange fortvilte foreldre som står mutters alene og kvalitetsutfordringene, for eksempel med antallet ufaglærte lærere? Et FAU med høyt arbeidstrykk og som skaper resultater, er kanskje viktigst å få til akkurat nå. I og med at de fleste medlemmer allerede har en travel timeplan, blir smarte løsninger avgjørende. Klart, vi kan snakke om de – helt konkret. Velkommen til episode 12 i sesong 2.

Å fange opp hvor store forskjellene er etter et skoleår, er ikke alltid like lett, men jammen er det viktig. Ja, for opplevelsens skyld. År etter år har jeg sett hvilken betydning det har hatt for egne elever. Det har gitt mange store aha-opplevelser. Tre spørsmål å svare på i dag: Kan en få til det samme for utviklingen i mobbesaker gjennom et år? Og hva er det lurt for foreldre å gjøre før sommeren? Og, til slutt, hva er  nytt fra antimobbeentusiasten? Velkommen til episode 11 i sesong 2.

Med nesten fem års fartstid, hvordan ligger vi an når det gjelder skolemiljøloven og den nasjonale tiltaksplan mot mobbing? Jeg tenker på hvordan vi ligger an i kjølevannet av mobbing og mobbesaker, sånn faktisk? Her konkluderes og så pekes på syv områder Antimobbeentusiasten typisk støter på i skole-Norge. Klart, vi kan snakke om det. Velkommen til episode 10 i sesong 2.

Alle vet at når en må sette inn ekstra personell, så koster det penger, og jo flere personer som må sette inn, jo mer koster det. Og kostnader skal dekkes. Pengene i mobbesaker kommer fra en rekke kasser, som skolekassa, kommunekassa, fylkeskassa og statskassa. MEN de kommer også fra familiers personlige pengekasse. Uten tvil, er pengekassene barna trenger at det alltid er nok penger i, skolekassa og familiers pengekasse. Bare da vil skole og hjem kunne stå fritt til å gi barna og elevene den hjelpen som trengs fremfor hva en har råd til. Realiteten er jo motsatt. Å sørge for en god finansieringsordning vil kunne spare samfunnet for mang en krone i fremtiden, som også har potensialet for bedre nytte. Klart, det er verdt å snakke om. Velkommen til episode 9 i sesong 2.

I en travel skolehverdag, kan det virke i overkant mye å skulle forholde seg til hvordan foreldre opplever møtene på skolen, ikke minst i mobbesaker. Holder det ikke med fokus på oppgaven som skal løses, nemlig å få hjulpet eleven videre? Ser den, men… Jeg lar den henge litt. Klart, vi kan snakke om hvorfor saksbehandlingen ikke har en sjanse til å bli et faktisk samarbeid. Velkommen til episode 8 i sesong 2.

I servicebransjen sies det at en service er bare så gode som den oppleves å være. Slik er det jo også for ordninger. En spør seg da om den møter de behovene til menneskene de er satt til å hjelpe? Løser de utfordringene de er ment å løse? I dag bygger vi videre på forrige episode – støtteordningen for foreldre. Kan vi snakke om det? Klart, vi kan! Velkommen til episode 7 i sesong 2.

Dagens episode ser nærmere på mobbeombudene - utgangspunktet, deres årsrapporter og utfordringer. Klart, vi kan snakke om det! Velkommen til episoden.

Elever med behov utover «normalen», står foran den største risikoen i deres liv. Heldigvis vet de det ikke ennå, kanskje ikke deres foreldre heller, men stadig flere voksne vet at noe skurrer. Når dette noe skurrer helt inn på barnevernstjenestens kontor og resulterer i omsorgsovertakelse, som betyr at barn og unge havner i fosterhjem eller på institusjon som følge av å at de mer eller mindre tilfeldig har opplevd mobbing, er vi virkelig på ville veier. Men vi ER der og vi bør absolutt snakke om det! Velkommen til episode 5 i sesong 2.

Hva er det med mobbesaker, som gjør at vi – yrkesutøvere, slettes ikke ser innover mot egen praksis, men heller leter og jakter etter svar og årsaker utenfor oss selv? Det er et mysterium for meg, ikke minst når vi snakker om lærere og skoleledere (som jo i utgangspunktet er lærere), fordi de begge har et glimrende arbeidsredskap å kunne ta i bruk. Klart, vi kan snakke om det! Velkommen til episode 4 i sesong 2.

Det er en ting jeg skulle ønske vi pratet mer om, nemlig alt vi legger skylden på skolen for. Ja, for noen ganger er det ikke vanskelig å være enig med alle som forsøker legge skylden på skolen for alt som går galt i mobbesaker. Det ER altfor mange barn og unge som opplever mobbing, på den ene eller andre siden og som tilskuere – altfor mange som blir alt annet enn beskyttet eller ivaretatt , som jo er poenget med den nasjonale tiltaksplanen mot mobbing. HVIS vi skal stille oss bak standpunktet – at skolen ER skyldig i for dårlig kvalitet, effekt og i ikke å skape de positive resultater vi så sårt venter på, MÅ vi ikke da anerkjenne på hvilke områder det gjelder og lete etter årsaken? Klart, vi kan snakke om det! Velkommen til episode 3 i sesong 2.

«Alle» vet at systemer bare er så gode som effekten av dem er. Hva betyr det i kjølevannet av mobbing i skolen og systemet som er skapt for å beskytte barna? En tydelig effekt, er bagatellisering. Å oppleve seg bagatellisert gjør noe med en. Gjør det noe med oss voksne, må vi kanskje være villige til å tenke at det kan gjøre noe med barn også? Ikke bare det, men bagatellisert ETTER å ha opplevd mobbing, I en situasjon med stor utrygghet og FØR voksne får fingeren ut og faktisk skaper de rammebetingelsene for gode hverdager igjen. Ja, for det er barnet som skal få hjelp, ikke sant? Det er derfor systemet er opprettet? Vi glemmer ikke det i møtene mellom voksne? Klart, vi kan snakke om det! Velkommen til episode 2 i sesong 2.

Når hver rolle i mobbesaker er notert, blir det tydelig. Vi har etablert et ressursoverforbruk av offentlige instanser og ansatte som overgår alle andre type saker jeg kjenner til. Det skulle tilsi en evne til å kunne håndtere hver mobbesak kjapt, treffsikkert og i fellesskap, men slik er det jo ikke! Klart, vi kan snakke om det! Velkommen til episode 1 i sesong 2.

Med et nytt regjeringsskifte, nye ministre og ny kunnskapsminister, er det mange som gjerne vil ha sine interesseområder og utfordringer tatt tak i så kjapt som mulig. Det kan fort bli mange stemmer, det, og mange problemområder å skulle løse opp i. Ikke minst, hvordan ministeren skal makte å løse flere floker samtidig. Klart, vi kan snakke om det. Velkommen til episode 49.

Vi skriver 10. oktober denne søndagen – verdensdagen for psykisk helse. Det er pandemien og hva den har lært oss som står i sentrum i år – og svaret er at det å følge opp, å forebygge og det å bygge varige tiltak som vil være viktige fokusområder fremover. Fine ord, rommer så mye, men likevel lite konkret. Hvordan kan disse bli nyttige for oss i antimobbearbeidet? På hvilken måte henger de sammen og hvilken rekkefølge bør de gis? Og hvordan kan du og jeg forholde oss til dem? Ikke bare det, men hvordan kan disse tre handlingsoppfordringene få OSS videre? Høres ut som en komplisert episode? Det er soleklart og enkelt, faktisk. Klart, vi kan snakke om det. Velkommen til episode 48.

Tenk, det er allerede oktober. Her sørpå betyr det bøttevær, temperaturen synker, naboene sees stadig sjeldnere og vi trekker alle inn. Så, hva snakker vi om denne høstdagen? Hva med FAU? Jeg regner med at årets FAU-lag er satt på skolen og at planer for året er i full gang. I den forbindelse kan det jo være kjekt med noen innspill fra antimobbeentusiasten. Vel, her kommer de i hvert fall. Velkommen til episode 47.

Kjenner du noen som trives skikkelig godt i jobben sin, som virker å ha uproblematiske familieforhold, som stråler av overskudd og som en skulle ønske en kunne gå, om å så bare for én dag, i skoen til? Jeg møter altfor mange foreldre som til tross for at de står på nesten 24 timer i døgnet, fikser og ordner som om de var sykepleiere, psykologer, spesialpedagoger, lærere, meklingsadvokater, sentralbordbetjenter og sjefer – alt på en gang, men likevel ikke kommer seg så langt som til jobben, familien trues, foreldre anses ikke som en ressurs for sine barn samtidig med at barnet har det skikkelig vanskelig som følge av opplevelser utenfor barnets og dets foreldres kontroll, men i skolens! Ja, det er situasjonen for mang en familie. Jeg møter fortellinger du aldri ville ha trodd kunne skje i Norge – hver eneste dag, og både du og jeg kan lese spaltemeter på spaltemeter om barn og unge som ikke opplever seg ivaretatt i skolen. Klart, vi kan snakke om det! Lærere, tipsene er til dere i dag. Velkommen til episode 46.

Ikke helt sjeldent, møter jeg utsagn som «på vår skole er det ikke mobbing» eller «på vår skole har vi et sabla godt skolemiljø» og så kalles jeg inn i særlig langvarige og kompliserte mobbesaker akkurat der? Hva lener vi oss på når vi sier det? Glemmer vi litt at skolen er litt som sosiale medier – altså, at hvordan du oppfatter skolemiljøet kan være helt forskjellig fra hvordan jeg gjør det? I en travel skolehverdag, kan en kanskje ta for gitt at hvordan skolehverdagen oppfattes for meg – som rektor, skoleleder eller lærer, er slik alle andre oppfatter den også? Er det slik? Hadde det ikke vært lurt å ha et realistisk bilde av skolemiljøet? Lyst på et forslag til hvordan? Klart, jeg deler min metode med deg. Den heter «Ta tempen på skolemijøet». Velkommen til episode 45.

Som du vet, har vi akkurat passert verdensdagen for selvmord. En tøff dag i min verden, men også en dag som sparker meg bak og minner meg på at vi må videre i arbeidet mot mobbing. Må vi ikke dit at barna kjappest mulig kan bruke tiden sin på læring, utvikling, utforsking og sosiale gleder, og at foreldrene kan senke skuldrene og avtale en vennekveld med et godt glass vin, gå på trening eller ha overskudd til å ta med hele familien på en utflukt på impuls? Du vet, sånn som de alle gjorde før mobbingen ble altoppslukende. Er du klar? Velkommen til episode 44.

Med jevne mellomrom tar lærere opp den svake rettssikkerheten lovendringene i skolemiljøloven har gitt dem. Det er varselsparagrafen lærerne tenker på, altså Oppll. §9A-5. Langt viktigere å forstå, er behovet for å fange opp i hvilken grad lærere leverer på sine krav i Oppll. §9A-2, om trygge og gode skolemiljø, for oppfyllelse av dette kravet vil jo gjøre at elevenes behov for å ta i bruk varselsparagrafen nærmest forsvinner. Har vi tenkt på det? Klart, la oss snakke litt om det! Velkommen til episode 43.

Hver dag opplever barn og unge mobbing. Noen den tradisjonelle varianten ansikt til ansikt, men andre opplever i tillegg eller mest mobbing digitalt. Ja, klart du vet det, men hva gjør du med det om det skjer ditt barn eller elev? Hvordan skal vi få med oss den digitale mobbingen som skjer mellom barna eller de unge? Hva kan vi gjøre for å hjelpe? Kan vi gjøre noe? Klart, vi kan!

Hva ønsker du å endre i samarbeidet med de offentlige institusjoner som skal hjelpe ditt barn? Og hvilke grep tar du for å få det til? «Pøh, jeg kan ikke gjøre noe», tenker du kanskje. Klart du kan – i det minste for deg selv! Velkommen til episode 41.

Barn blir bare møtt på ca 30% av sine faktiske behov, visste du det? Jeg visste det ikke, men overhørte det fra en forsker. Da gjelder det deg og meg, i rollen som forelder. Og forskeren sier også at barn tåler det greit. Overraskende, ikke sant? Overraskende, men samtidig tankevekkende. Kan det overføres til skolen og de utenomfaglige områder også? Det kan tenkes, for jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt barn mene at voksne ser hva som skjer, men ikke gjør noe. Ja, da snakker vi om mobbing, selvfølgelig, og barnas opplevelse. Hva med behovene i kjølevannet av mobbing? Hva med i mobbesaker da – mellom elevene eller i saksbehandlingen blant voksne? Hvor mye dekkes dine behov? Kan vi? Ja, klart, vi kan snakke om det. Velkommen til episode 40.

Skolestart er rett rundt hjørnet. Du vet det godt. For noen av oss, innebærer det å plukke opp ballen igjen i pågående mobbesaker. Ja, kanskje gjelder det deg også? Hva har du tenkt? Hva vil du endre? Ja, hvordan vil du ha det? Og hva kan du gjøre for å få det sånn? Jeg tror også vi – voksne, yter bedre i trygge og gode miljøer, men at vi enn så lenge ikke fokuserer nok på det. Da må vi selv tråkke til. Klart, det er mulig. La oss snakke om det! Velkommen til episode 39.

Hva gjør at lærere kan grue seg til å by på sin fagkunnskap, være kreativ i oppleggsløsningene og i det å skape knallgode klassemiljø? Det er sikkert mange ting å peke på, men glemmer vi litt hva som er viktigst? Ja, for det er så lett å hive ting som ønskes forbedret over på skolen og dermed lærerne. Kanskje har en presset på for mye, slik at det superduperkule ved jobben drukner litt i en jobbhverdag som kan oppleves overveldende? Jeg vet ikke hvordan du stiller deg til det, men jeg må innrømme at om læreren til mitt barn gruer seg til å møte meg, elevene og rektor…. Nei, det er en situasjon som ikke kan stå seg. Hvordan og – ikke minst, HVEM skal heise disse lærerne opp igjen – og det før skolestart? Vi må ha lærerne klare for de 30’ish ulike behov og utfordringer det innebærer, kjempegira og med overskudd til å serve elevene, ikke bakpå og overkjørt! Velkommen til episode 38.

Fra øverste hold, som jo er kunnskapsdepartementet i utdanningssystemet, jobbes det nå frem en ny strategi for kvalitet og utvikling. Ett av områdene der, gjelder hva en baserer sin kunnskap på. Det er jo viktig. Dagens spørsmål er, om ikke også de utenomfaglige områder må med i en slik vurdering av kvalitet i skolen er? Skal foreldre fortsatt ha tillit til skolen, kan denne nøtten bli avgjørende at strategien knekker. Klart, vi kan snakke om det i dag! Velkommen til episode 37.

Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa i Stortinget før skolemiljøloven trådte ikraft at: "Tiltaksplanen mot mobbing kan ikke være avhengig av hvem som sitter i regjering eller ministerposten" (29. mars 2016). Hadde han visst hvor rett han hadde, men tenk om han også hadde inkludert alle øvrige stillinger involvert i mobbesaker. Det hadde vært noe! Vel, fikk han rett med lov- og regelverksendringene, tror du? Kan vi snakke om det? Klart, vi kan! Velkommen til episode 36.

Har du fått med deg all markedsføringen om hvordan bli effektiv etter pandemien? Her frittes det til din og min dårlige samvittighet for endringer i hverdagsrytmen, før vi oppfordres til å ikke unne oss ting lenger. Det jeg har tenkt å foreslå i dag, fritter overhode ikke til din samvittighet. Tåler du et forslag som utfordrer og vil kreve litt tankevirksomhet i sommerferien? Klart, du gjør! Velkommen til episode 35.

Jeg brenner jo litt ekstra for at elever skal oppleve hvor mye de faktisk vokser i løpet av studietiden sin. Så slo det meg, kanskje det er noe for deg også, om enn i en litt annen variant? Velkommen til episode 34 og et ferietips.

Selv om du kanskje er superduperklar for ferie og pause fra matpakker og lekser, skole og møter, er ferie i dag ikke helt som det var da du og jeg var barn og unge. Det er ingen pause fra mobbing, så sant vi ikke skal gjøre oss til verdens mest upopulære foreldre, da, og holde barna unna jevnaldrende - PC og mobil. Det kan fort bli en slitsom og lang ferie for oss også, det. Har vi andre alternativer? Klart, vi har! Velkommen til episode 33.

Alle gir skolen ansvaret for å være løsningen i mobbesaker. Det høres jo fornuftig, praktisk og logisk ut, at skolen skal feie for egen dør og ordne opp i egne problemer, ikke sant? Men kan en si at det oppleves slik når nesten like mange barn og unge hvert år gir voksne beskjed om at de opplever mobbing? Og hva med mobbesakene som trekker ut i tid, vil foreldre oppleve skolen som løsningen? Hvordan kan en komme videre når det skurrer? Kan vi snakke om det? Klart, vi kan! Velkommen til episode 32.

Det er en ting vi vel kan enes om, nemlig hvor annerledes år dette skoleåret har vært, ikke bare for skolen, men for oss alle. Trolig er mange slitne nå, kanskje du også, kanskje også litt lei alt det uforutsigbare og ekstrainnsatsene. Dagen skole og hjem nå tar pause fra hverandre er kanskje veldig etterlengtet for noen hver? Uansett, jeg skal fatte meg i korthet i dag og kun oppfordre deg til en liten ting før sommerferien setter inn for barna.

Vet du, i dag er det episode nr. 30! Det betyr at jeg 29 ganger har snakket om og rundt arbeidet mot mobbing og mobbesaker – noe om barna, men mest om og til voksne. Pekt på utfordringer det prates lite om, oppfordret til refleksjon gjennom å stille en haug med spørsmål og foreslått løsninger - enkle justeringer med stor betydning for både skole og hjem. Hvorfor gjør jeg dette og hva gjør jeg egentlig? Det er det jeg tenker å fortelle litt om i dag. Velkommen til episode 30.

I mobbesaker, hvem har de ulike parter tillit til og er trofast mot? Hvem er eller kan oppleves å være utro? Og hvem er det som reiser seg som parten vi virkelig burde respektere og følge i fotsporene til? Velkommen til episode 29.

Skal skolen først og fremst fokusere på mobbingen, som er fenomenet, eller det konkrete barnets behov? Sier ikke valg av perspektiv noe om forskjellen i hvordan barna møtes i kjølevannet av sine opplevelser med mobbing, som igjen sier noe om hvilke forslag skolen vil fremme som tiltak og i hvilken grad skolen lytter til foreldrene og eventuelle andre. Gjøres ting i tråd med oppskrifter eller ut fra barnets erfaringer, behov, ønsker, tanker osv.?

Hvem er ekspertene i mobbesaker? Er det skolen, helse, hjemmet eller andre instanser og  mer eller mindre selvoppnevnte eksperter? Kanskje jeg kaster sten i glasshus i dag, som antimobbeentusiasten? Spørsmålet som stilles i dag, er HVA disse er eksperter på? Velkommen til episode 27.

Hvordan stiller du deg til lydopptak? Hva om du ETTER en telefonsamtale eller et møte finner ut at det du har sagt er tatt opptak av, hva tenker du om det? Hadde det spilt noen rolle om du hadde visst om det på forhånd? Og, hvorfor melder dette behovet seg for foreldre i mobbesaker? Kan vi snakke om det? Klart, vi kan.

Er det ikke et lite mysterium at vi ikke klarer å få ned hvor mange barn og unge som våger å si ifra om at de opplever mobbing hvert år? Hvordan kan det ha seg? Vi har jo skapt et antimobbesystem tuftet på over 40 år med lang og sterk vilje. Om ikke det fungerer i seg selv, må vi kanskje gjøre noe du og jeg også? Men hva? Og er vi villige til å gjøre det som trengs? Kan vi snakke om det? Klart, vi kan! Velkommen til episode 25.

Mange smarte folk sier at kommunikasjon er vanskelig. Ja, og så at ca 80% av all kommunikasjon skjer via kroppsspråket. Hva da når møtene i mobbesaker, som i utgangspunktet er utfordrende, blir helt eller delvis digitale? Hvilke refleksjoner gjør vi oss rundt det? 

I dag, som lovet, er temaet bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten i mobbesaker. Når velger skoler å kontakte barnevernstjenesten, hva kan de være et tegn på? Er det noen forventninger foreldre ikke møter skolen på? Hvilken funksjon har slike meldinger? Kan det finnes en enkel løsning på utfordringene bruken skaper? Velkommen til episode 23.

Her rettes fokuset på skolen - om skolen har håpløse forventninger til foreldre i mobbesaker. Gjennom å se på noen kulturelle utfordringer i skolekulturen, blir det - forhåpentligvis, litt tydeligere at mekanismene i sving mellom skole og hjem har noen utfordringer med betydning for mobbesaker og antimobbearbeidet som går helt under radaren for de fleste.   

Er det en håpløs foreldreforventning i mobbesaker? Og hvem har de håpløse forventningene – foreldrene til hva skolen skal makte eller skolen til foreldrene? Og hva skjer om disse forventningene ikke møtes? Kan det hende vi her kan nærme oss en bedre forståelse for at noen mobbesaker kan bære så fryktelig galt av sted? La oss starte med det første – foreldrenes forventninger til skolen. Andre del av spørsmålet - skolens forventninger til foreldrene, inkludert vendingen mot foreldre og bekymringsmelding til barneverntjenesten snakkes det om i neste uke.

Rektors rolle inn i mobbesaker setter tonen for kvaliteten som utøves, effekten barna opplever og resultatene som skapes. Hvordan kan en rektor sørge for at det vises bedre forståelse for foreldres situasjon i disse sakene? Hvilke spørsmål stiller en seg om hva når det gjelder foreldre og skolemiljøsaker? Viljen til å utnytte eksisterende rutiner og til gode refleksjoner blir således viktig.

Er det rom for refleksjoner rundt en rektors møtestrategi i mobbesaker? Klart, sier jeg! Selvfølgelig, for de valgene som tas er så utrolig viktig for barnet saksbehandlingen dreier seg om. 

Du vet, noen ganger er det små justeringer som fører til store endringer? Kan en slik tankegang brukes i mobbesaker også for å skape bedring? La oss drodle litt rundt det i dag, som en fortsettelse på forrige ukes episode om aktivitetsplanen. Er det tid for en aktivitetsplan 2.0? Og hvor enkelt kan det gjøres for å skape endring i praksis?

Hva er en aktivitetsplan og hvorfor burde du, uansett på hvilken måte du involveres i skolemiljøsaker, vite noe om disse planene? Fordi det er noen mekanismer i sving som de færreste snakker om, men som kan hjelpe forstå det som skjer.

Fra e-posten om bekymring for at ditt barn opplever mobbing til det første møtet med skolen, hva kan/bør foreldre gjøre da? Det handler denne episoden om. 

Hvis du en dag må si ifra til skolen, om at ditt barn opplever mobbing, hvilket svar forventer du å få tilbake? Hva er et vanlig svar fra skolen og hvordan opplever mange foreldre disse svarene? Det er dette denne episoden vil handle om.

I snitt er det 4-5 barn i hver klasse som opplever mobbing - på den ene eller andre siden. Mobbing fordeler seg ujevnt i landet og det er også mer eller mindre tilfeldig hvilke barn som rammes, men det betyr at flere hundretusen foreldre involveres i utfordringene. Kanskje det er på tide å bygge et felles mobbingens førstehjelpsskrin? Ja, litt som førstehjelpsskrinet vi har på badet.

Hvis du går inn i en butikk og ber om å få bytte en vare du har kjøpt, blir du bedt om å vise kvitteringen for kjøpet. Det er så vanlig at vi ikke reagerer på det lenger. Ingen setter spørsmålstegn ved kvitteringens sannhet. I skolen, ja, i hele samfunnet egentlig, har dokumentasjon fått en slik funksjon - av å skulle være mer sann enn det uttalte ord. I mobbesaker, er det skolen selv som skriver «kvitteringen», både om mobbingen og de tiltakene som settes inn. Det har noen utfordringer.

Hvis FAU ikke har tiltak eller løsninger, kan det bli tøft når miljøet blir skikkelig dårlig, både å bidra i voksenkonfliktene, ha mot til å holde fokus på barna og ta gode valg. Vi kan godt snakke om skolen i arbeidet mot mobbing og for gode skolemiljø, men også FAU og dets medlemmer har sine roller å fylle, der medlemmenes evne og vilje har betydning for FAUs kvalitet, effekt og resultater - av sitt arbeid og for barna.

Det er jo ikke slik at barna i hopetall plutselig dukker opp på skolen en dag med negativ holdning, utagere atferd og kun ute etter å skape utrygge miljøer. Heller starter det i begrenset grad og på et håndterbart nivå. Det er altså heller når en ikke tar tak med en gang og hver gang at en ser dårlig skolemiljø får utviklet seg, og de mange stoppmuligheter passerer stille forbi. Da gjelder det å få røsket opp– og da på flere nivåer og områder.

Hva tenker vi om barn som utøver mobbing? Er de forferdelige? Denne episoden ser nærmere på ulike årsaker til at barn utøver mobbing, samt hvilken betydning du og jeg har i den forbindelse.

I antimobbesystemet ligger en rekke samlebetegnelser. Ordet "mobbing" er et slikt begrep. Har det gått ut på dato, siden det nærmest har forsvunnet på papiret? Og hvordan funker begrepet i dag?

En kjapp gjennomgåelse av den unge podkastens episoder i 2020, før det offentliges forsvarsbygging utfordres og tre mål for 2021 tilkjennegis, både når det gjelder myter, forståelsesgap og nivået i arbeidet mot mobbing.

Hvordan har barn som opplever eller har opplevd mobbing det i julen? Kan vi snakke om både de som blir utsatt og de som utøver mobbing? Klart, vi kan – og det gir også mening å gjøre det. Hva skjer med disse barna? Hvilke konsekvenser kan det være snakk om? Kan vi gjøre noe for å dempe disse konsekvensene? 

Hundretusener av foreldre har barn som jubler i disse dager. Ikke bare fordi de har fri fra fag, men fordi de får en pause fra mange vonde opplevelser, som mobbing. Også foreldrene gjennomgår mange av de samme mekanismene som barna i mobbesaker, men da på et voksenplan. Det snakker vi ikke om. Det viktigste i dagens episode, er imidlertid å gi foreldre en påminnelse og så ønske også dem noen velfortjente pausedager.

Hvor ofte tenker du på betydningen av å være iherdig på tampen for å få ut så mange referater, vedtak, rapporter osv. med svarfrister som du bare kan klare før ferien?

Her utfordres to av systemets antakelser på skolers kompetanse, herunder aktivitetspliktens første punkt - å følge med, og endringskompetansen av miljøer.  Hvem sikrer at antakelsene er korrekte, og hvis de ikke er det; hvem sørger for at kompetansen kommer på plass, treffer riktige ansatte og blir opprettholdt som en ferdighet? Antakelser kan fort resultere i tilfeldig praksis, noe som ikke hjelper barna. Tvert imot, solide ferdigheter har et stort potensialet i seg til langt større hjelp til barna. Det gjør det verdt et fokus, noe dagens episode er et innspill til. 

Hvor ofte snakker vi om foreldrerollen når barn opplever mobbing - grep å ta for seg og familien? Denne episoden går direkte til deg som forelder, som er bekymret, opplever situasjonen fastlåst eller kanskje overveldende etterhvert som tiden går. Hvilke tips som kan hjelpe deg akkurat der du er nå, er det bare du som vet, men det er en start og kanskje kan du finne noe å ta i bruk.  

Mobbing er noe mer enn bare noe som skjer på skoler. Det skjer til alle tider, på alle arenaer, blant alle aldersgrupper og i alle kriker og kroker i landet vårt. Mobbing rammer både de i sentrum for hendelsene, men også de rundt. Alle vet hva mobbing er og ingen ønsker det.  Likevel viser mobbing seg langt mer bærekraftig enn vår voksnes evne til å få bukt med den. Det er ikke så rart, for det er så mye som er ukjent. Det aller meste går under radaren. Derfor denne podkast, som et bidrag til å starte ulike samtaler.

Du lurer kanskje på hvorfor vi skal bruke tid på et så alvorlig som arbeidet mot mobbing? Grunnen til at det akkurat nå er helt glimrende å prate om dette, er at vi deler en fellesutfordring som gjør at vi kan forstå bedre hvordan foreldre med barn som opplever mobbing har det og hva de går gjennom. Ja, koronasituasjonen gjør det. Hvis du er en forelder eller jobber i en offentlig institusjon, er dette for deg.  Tine Hoff #antimobbeentusiasten